Rull nedover på siden for å se resultater i de fire kategoriene 'Transport', 'Areal', 'Klima' og 'Helseeffekter'. For å sammenligne ulike scenarioer, kan du justere antallet elsparkesykler som danner grunnlag for estimeringene i boksen under. Forholdet mellom antall elsparkesykler og resultat er lineært. Kalkulatoren tar ikke hensyn til at antall elsparkesykler som legges inn i kalkulatoren, i praksis kan representere en overetablering av aktører, slik at det ikke er samsvar mellom tilbud og etterspørsel.
Juster antall elsparkesykler her:
Dette verktøyet er utviklet med tanke på planleggere og fagfolk, for å belyse og å øke forståelsen for effekter ved innføring av elsparkesykler i bymiljøer. Resultatet for de fire ulike parameterne må ikke oppfattes som en fasit, men som et felles diskusjonsgrunnlag for hvordan man kan legge til rette for de positive sidene ved elsparkesykler.
Framskrivninger og estimeringer er alltid beheftet med viss usikkerhet. Denne er særlig stor når det empiriske grunnlaget framskrivningene bygger på, er så begrenset som i dette tilfellet.
Kalkulatoren estimerer utkjørte kilometer og antall turer for et gitt antall kommersielt tilgjengelige elsparkesykler. For hver elsparkesykkel brukeren skriver inn, vil verktøyet beregne et høyt, gjennomsnittlig og lavt estimat for antall turer per dag per elsparkesykkel. Verktøyet viser også i hvilken grad turene erstatter turer med andre reisemåter, eller er nyskapte. Dette estimatet tar utgangspunkt i verdien for gjennomsnittlig turgenerering.
Antall utkjørte kilometer viser et høyt, gjennomsnittlig og lavt estimat basert på turlengder i noen utvalgte norske byer. Gjennomsnittet er basert på alle turer, høyt/lavt estimat er basert på henholdsvis høyeste/laveste gjennomsnittsverdi for en måned i datagrunnlaget. De større byene ligger ofte nærmere det høyeste estimatet og de minste byene ligger nærmere det lave estimatet.
Arealbehovet knyttet til elsparkesyklene er avhengig av flere forhold: 1) om elsparkesyklene er parkerte; 2) hvordan de er parkerte; 3) om de er i bevegelse og 4) fartsnivå til elsparkesyklene. Derfor er det her beregnet arealbehov for både parkert og kjørende elsparkesykler.
Resultatet er basert på fotavtrykket til en stillestående elsparkesykkel. Hvis flere elsparkesykkler parkeres sammen på en arealeffektiv måte kan dette avtrykket reduseres noe. På lik måte kan fotavtrykket bli noe høyere hvis flere sykler står parkert med mellomrom og ikke tillater andre trafikanter å passere uten at de må gå rundt.
Alle trafikanter har et ansvar for å tilpasse sin atferd til medtrafikantene, særlig til dem som beveger seg saktere enn dem selv. En elsparkesyklist må tilpasse seg atferden både til andre elsparkesyklister, til fotgjengere og til andre trafikant-grupper. Mennesker har behov for en "sikkerhetssone" rundt seg, bl.a. når det gjelder fremmede personer og kjøretøy med en høyere hastighet. Hvor stor denne sonen er, varierer fra person til person. I beregningen for arealbehov til elsparkesykler i bevegelse, er det beregnet hvor stor avstanden må være mellom en fotgjenger og en elsparkesykkel for at det ikke skal behøve å tilpasse seg hverandre når de krysser hverandres retning. Eksemplet tar utgangspunkt i en kjørehastighet på 10 km/t, ganghastighet på 4,3 km/t og sikkerhetssone 1 meter.
Metoden for å estimere arealbehov for elsparkesykler i bevegelse, baseres på empiri og atferd fra andre trafikantgrupper. Hovedformålet med illustrasjonen er å vise at nye elsparkesykler vil påvirke trafikkbildet i eksisterende infrastruktur. Resultatet kan benyttes til å diskutere hvordan og hvor bruken av elsparkesykler skal reguleres for å verne om prioriterte trafikantgrupper på ulike areal.
Bruk av elsparkesykler skaper små direkte utslipp av klimagasser. Tall basert på livssyklusmetodikk som inkluderer samtlige utslipp fra produksjon, drift, vedlikehold og bruk, viser på den andre siden at elsparkesykler har et vesentlig samlet klimaavtrykk per kilometer.
Kalkulatoren viser estimert størrelse på utslipp i CO2-g/km for tre ulike scenarioer. Utslipp fra elsparkesykler kommer framfor alt fra produksjonen og servicekjøring i forbindelse med innsamling/utplassering. De ulike estimatene viser at det finnes et stort mulighetsrom for å redusere utslipp fra elsparkesykler. For å redusere utslippene må det stilles krav til produksjon, servicekjøring, kvalitet og resirkulering. Mange norske byer stiller slike krav i dag, derfor er det trolig at utslipp fra norske elsparkesykler ligger et sted mellom medium og lave utslipp-estimat.
Endringene i det totale utslippsbildet fra transportarbeidet i en by er beregnet gjennom å ta utgangspunkt i estimerte utslipp knyttet til elsparkesyklene, og så trekke fra estimert reduksjonen i utslipp fra bil- og kollektivtrafikk for de turene som elsparkesykkelen erstatter.
Tallene for utslipp fra bil- og kollektivtrafikk er basert på livssyklusmetodikk for en fossil kjøretøypark. Dette gjør at utslippen som reduseres i virkeligheten er lavere siden Norge har en høy andel elektriske kjøretøy.
Bruken av elsparkesykler kan påvirke folks helse, både ved at det oppstår ulykker med personskade og ved at den kan medføre endring i fysisk aktivitet for brukerne.
Oslo legevakt hadde i 2020 registrert 1332 ulykker som var relatert til bruken av elsparkesykler. Antallet ulykker har en sammenheng med antall turer som gjennomføres med elsparkesykler. Derfor er det her gjort et høyt og et lavt estimat på antall ulykker basert på ulykker og tilgjengelig antall elsparkesykler. Erfaringer fra andre og særlig mindre byer, er at det rapporteres om betydelig lavere antall ulykker knyttet til bruken av elsparkesykler.
Elsparkesykkel erstatter først og fremst gåturer pluss noen sykkelturer. Dette medfør en reduksjon i fysisk aktivitet hos brukeren. Her er det beregnet hvor stor den totale reduksjonen i fysisk aktivitet blir som en følge av mindre gang og sykling. Det er forutsatt at en gjennomsnittlig ganghastighet på 5 km/t og en gjennomsnittlig sykkelhastighet på 16 km/t for de kilometerne som har blitt erstattet.
Fokus på fremtidens transportløsninger og kunnskapsbasert beslutningsstøtte for samferdselsinvesteringer.
© Copyright SINTEF